Vemork – historien om tungtvannsaksjonen

Vemork kraftstasjon utenfor Rjukan er stedet for en av andre verdenskrigs mest kjente sabotasjeaksjoner. Historien om tungtvannsaksjonen har blitt fortalt i bøker og filmer i snart 80 år – blant annet i den norske filmklassikeren «Kampen om tungtvannet» (1948) og Hollywood-filmen «Heroes of Telemark» (1965) med Kirk Douglas. I dag ligger Norsk Industriarbeidermuseum på stedet, med fast utstilling om hendelsene.

Bakgrunnen: tungtvann og atomforskning

Vemork ble bygget av Norsk Hydro fra 1911 for å utvinne vannkraft og produsere kunstgjødsel. Som et biprodukt av elektrolyseprosessen kunne anlegget også produsere tungtvann – et stoff man den gang visste lite om nytten av utover forskning. Da Tyskland okkuperte Norge i 1940, ble det klart at tysk atomforskning var interessert i nettopp tungtvann, trolig som del av forsøkene på å utvikle et atomvåpen. For de allierte ble det avgjørende å stanse produksjonen på Vemork.

Operasjon Grouse og det mislykkede Freshman

Natten mellom 18. og 19. oktober 1942 hoppet fire norske agenter i fallskjerm ut over Hardangervidda som del av Operasjon Grouse. Oppdraget deres var å forberede terrenget og opprette kontakt med motstandsbevegelsen før en større aksjon. I flere måneder overlevde de i vinterkulda på vidda, blant annet på kjøtt og innmat fra villrein.

Den første forsøkte aksjonen, Operasjon Freshman i november 1942, endte i tragedie. To fly med britiske soldater styrtet i tåke i Sør-Norge, og de overlevende ble henrettet av tyskerne. Erfaringen fra Freshman gjorde at de allierte la om planen, til fordel for en mindre, norskledet sabotasjeaksjon.

Operasjon Gunnerside – natten til 28. februar 1943

Seks norske soldater fra Kompani Linge, ledet av løytnant Joachim Rønneberg, ble sluppet i fallskjerm for å forsterke Grouse-gruppen. Sammen klarte de å ta seg inn i det tungt bevoktede anlegget, plassere sprengladninger på elektrolyseutstyret i kjelleren, og trekke seg unna – uten at en eneste person ble skadet, verken angripere, vakter eller de tyske soldatene som lå og sov få meter unna. Aksjonen regnes i dag som en av de mest vellykkede sabotasjeoperasjonene under hele andre verdenskrig.

Etter sprengningen la sabotørene ut på en lang og krevende retrett – flere av dem på ski over Hardangervidda og videre til Sverige, en distanse på flere hundre kilometer, med tyske styrker i hælene.

Bombingen i 1943 og senkingen av DF «Hydro»

Til tross for ødeleggelsene kom produksjonen på Vemork delvis i gang igjen i løpet av 1943. Den 16. november samme år angrep over 140 amerikanske bombefly anlegget for å stanse det for godt. Bombingen skadet fabrikken, men kostet også flere sivile livet i området rundt.

Da tyskerne bestemte seg for å flytte det gjenværende tungtvannet til Tyskland, fulgte den siste store aksjonen i historien: den 20. februar 1944 senket motstandsmannen Knut Haukelid jernbanefergen DF «Hydro» på Tinnsjøen, med tungtvannet om bord. Med det var det tyske tungtvannsprogrammet i Norge definitivt over.

Besøke Vemork i dag

Bygningen der selve sabotasjen fant sted ble revet i 1977, men kjelleren hvor sprengladningene ble plassert ble gravd fram igjen i 2017 og kan i dag oppleves som en del av utstillingen. Norsk Industriarbeidermuseum ligger i den gamle kraftstasjonsbygningen og formidler både industrihistorien og krigshistorien til Vemork, som del av verdensarvområdet Rjukan-Notodden.

• Sted: Vemork, ca. 20 minutters kjøring fra Rjukan sentrum
• Avstand fra Ulefoss: omtrent 2 timer med bil (via Notodden)
• Kombinér gjerne med: Krossobanen (taubane med utsikt over dalen) og resten av verdensarvområdet Rjukan-Notodden